Oceanhamnens miljøfordeler etter 6 år i drift

Lars-Inge Persson, styreleder i Brf Ophelias Brygga (og beboer i området), har fulgt utviklingen siden innflyttingen. For ham viser erfaringene at teknologien ikke bare fungerer i teorien, men også i hverdagen. Samtidig har prosjektet gitt verdifulle erfaringer om drift, vedlikehold og hvordan fremtidens bærekraftige vann- og avløpssystemer kan utvikles. 

Lars-Inge understreker at kildesortering av vann er en naturlig utvikling, på samme måte som samfunnet lenge har kildesortert avfall. For ham er det avgjørende at gråvann, svartvann og matavfall håndteres separat for å kunne gjenvinnes og skape nye ressurser.  

Tre-rørssystemet og vakuumteknikken er sentrale komponenter i Oceanhamnens bærekraftskonsept, der også avløpsvann utnyttes som en ressurs. 

Erfaringer med systemet i praksis 

I de første årene oppstod det barnesykdommer, blant annet driftsstans i vakuumsystemet i eiendommen. Avleiringer i enkelte rør som nå behandles. Rutiner for drift og vedlikehold måtte forbedres. Gjennom erfaringsoverføring har kunnskapen om systemdesign blitt optimalisert. 

Ifølge Lars-Inge har situasjonen blitt betydelig bedre. De fleste problemene er i dag identifisert og håndteres gjennom planlagt vedlikehold, oppfølging og tekniske forbedringer. Uplanlagte driftsstans er i dag uvanlige, og de driftsstansene som har forekommet det siste året, har hovedsakelig vært forårsaket av feil bruk, for eksempel gjenstander som har havnet i systemet.  

Han mener at den viktigste gjenstående oppgaven er å ferdigstille langsiktige drifts- og vedlikeholdsrutiner for å sikre stabil drift i fremtidige anlegg. 

Miljø- og samfunnsnytte 

Den største fordelen med systemet er ifølge Lars-Inge ressurseffektivitet.  

– Foreningen har et utrolig lavt vannforbruk, noe som er viktig når vann blir en stadig mer verdifull ressurs! sier Lars-Inge

Han trekker spesielt frem: 

• Betydelig lavere vannforbruk, ca. 80 l/beboer per døgn (landsgjennomsnittet er 130 l) 
• Mulighet for å gjenvinne fosfor og nitrogen fra avløpsvann 
• Produksjon av biogass fra svartvann og matavfall 
• Muligheten til å gjenbruke gråvann 
• Redusert belastning på tradisjonelle vann- og avløpssystemer 

Han fremhever at et vakuumtoalett bruker ca. 0,6 liter vann per spyling, noe som er en dramatisk reduksjon sammenlignet med tradisjonelle toaletter. Dette er ifølge ham en av de mest konkrete og lettforståelige fordelene med systemet. 

Med de tre fraksjonene som Ophelias brygga sender til det lokale renseanlegget RecoLab, kan en optimal ressursgjenvinning skape verdier. For eksempel kan fosfor og nitrogen i tørrstoff utvinnes, det kan produseres omtrent 60 % mer biogass, og gråvannet kan renses til drikkevannskvalitet i en mer effektiv prosess. I Oceanhamnsbadet vil bassengene fylles med det rensede gråvannet. 

Utfordringen er at gamle lover og regler må holde tritt med utviklingen; de må oppdateres. 

Brukeropplevelsen 

Beboerne opplever generelt ikke vakuumtoalettet som et problem. Det som noen ganger blir lagt merke til, er lyden ved spyling, men dette oppleves ikke som forstyrrende i hverdagen. 

Besøkende reagerer ofte positivt når de får vite hvor lite vann som brukes og hvilken funksjon systemet har i den sirkulære prosessen. Mange synes også at matavfallskvernene er en verdsatt del av løsningen. 

Oppsummerende konklusjon 

Lars Inges overordnede budskap er at Oceanhamnen har vist at konseptet fungerer. Prosjektet har hatt innkjøringsproblemer, men disse anses som naturlige for en ny teknologi. De viktigste erfaringene handler om drift, vedlikehold, opplæring og organisering snarere enn om selve teknologien. 

Han ser på vakuumsystemer, kildesortert avløpsvann og ressursgjenvinning som en viktig del av fremtidens bærekraftige byutvikling og mener at erfaringene fra Oceanhamnen bør brukes til å forbedre og spre konseptet til fremtidige prosjekter.